Torsdag

Sitter i skrivende stund på skolen, og skal straks begynne
å planlegge et hørespill. Føler meg litt umotivert for tiden,
og begynner egentlig å bli passelig lei media. Dag ut, dag inn
uten at det gir meg noe. Jeg mener ikke å klage, men det
er lite ved denne linja som var slik jeg forestilte meg at det
skulle være da jeg først begynte her.

Senere skal jeg hjem, lage middag (til én....), henge opp en
maskin klær, sette på en ny maskin og den slags. Hehe.
Kjempespennende. MEN, om jeg gjør det i dag, slipper jeg
å gjøre det i morgen, og da er det eneste jeg trenger å tenke
på at i morgen er det (endelig) helg - og jeg SKAL HJEM
til kjæresten min...! Åh, som jeg gleder meg!

Myndighetsdagen!

Så var dagen her da. (Eller jo, klokken har nettopp passert

midnatt, men likevel.) Nye dører åpnes, jeg får flere

valgmuligheter, kan ta flere avgjørelser på egenhånd og jeg

kan skrive under på papirer selv. Jeg snakker selvfølgelig

om myndighetsdagen!

For jeg fyller 18 år i dag!

Jøss.

Tenk at for 18 år siden, akkurat nå, lå mamma på det som het

RiTø da, i veer. Tenk at det er så lenge siden.. samtidig som det

har gått så fort.. For det har jo det. Når jeg tenker tilbake, så

har det jo gått kjempefort.

Som liten var jeg en entertainer som gjerne stilte meg på

fotskammelen med en mikrofon laget av plast i hånden, og

sang fine strofer - som jeg deretter forlangte applaus for.

Dette er selvfølgelig for langt tilbake til at jeg husker det selv,

men vi har det på videokassett! (Ja, for så gammel er jeg...)

Jeg har også blitt fortalt at jeg sang før jeg kunne prate, jeg

hadde ikke noe språk men jeg kunne melodien. What a

wonderchild.

Jeg var sirkusartist også, jeg. Mamma sier at hun lo godt

de gangene hun fant meg oppned i klesstativet på baksiden

av huset, der jeg trente på mine sirkustriks. Var en tomboy

med kort hår som alltid var høyt og lavt og full av blåmerker

og skrubbsår. Og innimellom hull i hodet etter ulykke på

sykkel uten støttehjul, og sår på fingrene som måtte syes

etter egen eksperimentering med å skrelle appelsin (med

biffkniv) i den modne alder av tre. (pappa sin feil, jeg bare

sier det..) Tenk at jeg overlevde.

Jeg husker da jeg var rundt sju år gammel og syntes min

storesøster på fjorten og hennes venninner var de kuleste i

verden. Så sjalu var jeg faktisk at jeg 1.) klarte å dirke opp

låsen på romdøren hennes med et skrujern (!) 2.) gjorde et

tappert forsøk på å bite meg igjennom døra. Det er fremdeles

tannmerker på den som kan bevise det.

Jeg husker da jeg begynte på skolen, når elevene på

ungdomsskolen var det skumleste som fantes, og hvor

morsomt det var å tirre orangerussen til springe etter oss.

Hehe.

Jeg var vel rundt elleve da jeg fant ut at midtskill var kult,

og vannkjemmet min korte lugg til sidene, siden O' store

storesøster hadde det sånn. Har sett beviser på at det var

meget.. kledelig. Det var vel rundt her at Westlife og A1 var det

ALLER kuleste som fantes også.

Jeg husker da jeg begynte på ungdomsskolen og var den

kuleste i verden. Neida. Jeg var ikke det. Alle andre var

mye kulere.

Det er bare noen få år siden, det. Jeg lengta så utrolig mye

vekk fra bygda og ville for alt i verden tro at når jeg fikk flytte

hjemmefra kom alt til å bli helt perfekt. Også flytta jeg

hjemmefra og møtte veggen i døra (haha). Jeg mener, noen

KUNNE jo informert meg om hvor mye MAT egentlig koster.

Makan.

Nå har jeg bodd hjemmefra i litt over et år, og er passe godt

vant, trives godt og får endene til å møtes (såvidt). Dessuten

har jeg det veldig fint akkurat nå, er egentlig veldig fornøyd

med min egen livssituasjon, og vet ikke hva som kunne gjort

det bedre, (sånn sett bort i fra en litt tjukkere lommebok)

noe som tilsier at jeg har det egentlig veldig bra!

(Egentlig misunner jeg de på min egen alder som bor hjemme.

Men bare bittelitt. Det er luksus å få servert middag,og, ikke

minst, slippe å betale for den selv. Også savner jeg det at

klærne på mystisk vis kom seg fra skittentøyskurven til

rommet, rene og pene og ferdig bretta, uten at jeg fikk noen

forklaring på hvordan. Nå tar akkurat det der mye lenger

tid. Tulla. Jeg sier bare at SETT PRIS PÅ DET,

GODDAMNIT)

Så ja. Hva skal jeg bruke min nye frihet på?

1. Jeg skal kjøre opp! Og det er heldigvis ikke så veldig lenge til

heller. Det skal bli fantastisk fint og bli ferdig med det styret. For

et pengesluk.

2. Jeg skal sette meg inn i de forskjellige bankene, og eventuelt

skifte om jeg finner en som passer meg bedre. Det er jo ingen

som sier at jeg MÅ ha den banken jeg har nå.

3. ... også skal jeg bestille meg nytt bankkort!

4. Jeg skal sette meg (mer) inn i politikk, og gjøre min

borgerplikt å stemme ved neste valg. Ta meg på ordet, og kjeft

på meg om jeg ikke gjør det. Da har jeg liksom ingen rett til å

klage heller, ikke sant.

5. Jeg skal spankulere inn på vinmonopolet og kjøpe min egen

vin. (Denne kan krysses av lista før helga)

6. JEG SKAL FEIRE! Så det så!

Så gjenstår det bare å gratulere meg selv

med dagen, og GLEDE MEG til helga!

Myndighetsdagen!

Så var dagen her da. (Eller jo, klokken har nettopp passert midnatt,

men likevel.) Nye dører åpnes, jeg får flere valgmuligheter, kan ta

flere avgjørelser på egenhånd og jeg kan skrive under på papirer

selv. Jeg snakker selvfølgelig om myndighetsdagen!

For jeg fyller 18 år i dag!

Jøss.

Tenk at for 18 år siden, akkurat nå, lå mamma på det som het RiTø

da, i veer. Tenk at det er så lenge siden.. samtidig som det har gått

så fort.. For det har jo det. Når jeg tenker tilbake, så har det jo gått

kjempefort.

Som liten var jeg en entertainer som gjerne stilte meg på

fotskammelen med en mikrofon laget av plast i hånden, og sang fine

strofer - som jeg deretter forlangte applaus for. Dette er selvfølgelig

for langt tilbake til at jeg husker det selv, men vi har det på

videokassett! (Ja, for så gammel er jeg...) Jeg har også blitt fortalt at

jeg sang før jeg kunne prate, jeg hadde ikke noe språk men jeg kunne

melodien. What a wonderchild.

Jeg var sirkusartist også, jeg. Mamma sier at hun lo godt de gangene

hun fant meg oppned i klesstativet på baksiden av huset, der jeg

trente på mine sirkustriks. Var en tomboy med kort hår som alltid

var høyt og lavt og full av blåmerker og skrubbsår. Og innimellom

hull i hodet etter ulykke på sykkel uten støttehjul, og sår på

fingrene som måtte syes etter egen eksperimentering med å

skrelle appelsin (med biffkniv) i den modne alder av tre. (pappa sin

feil, jeg bare sier det..) Tenk at jeg overlevde.

Jeg husker da jeg var rundt sju år gammel og syntes min storesøster

på fjorten og hennes venninner var de kuleste i verden. Så sjalu var

jeg faktisk at jeg 1.) klarte å dirke opp låsen på romdøren hennes

med et skrujern (!) 2.) gjorde et tappert forsøk på å bite meg

igjennom døra. Det er fremdeles tannmerker på den som kan

bevise det.

Jeg husker da jeg begynte på skolen, når elevene på

ungdomsskolen var det skumleste som fantes, og hvor

morsomt det var å tirre orangerussen til springe etter oss.

Hehe.

Jeg var vel rundt elleve da jeg fant ut at midtskill var kult,

og vannkjemmet min korte lugg til sidene, siden O' store

storesøster hadde det sånn. Har sett beviser på at det var

meget.. kledelig. Det var vel rundt her at Westlife og A1

var det ALLER kuleste som fantes også.

Jeg husker da jeg begynte på ungdomsskolen og var den

kuleste i verden. Neida. Jeg var ikke det. Alle andre var

mye kulere.

Det er bare noen få år siden, det. Jeg lengta så utrolig mye

vekk fra bygda og ville for alt i verden tro at når jeg fikk

flytte hjemmefra kom alt til å bli helt perfekt. Også flytta jeg

hjemmefra og møtte veggen i døra (haha). Jeg mener, noen

KUNNE jo informert meg om hvor mye MAT egentlig koster.

Makan.

Nå har jeg bodd hjemmefra i litt over et år, og er passe godt

vant, trives godt og får endene til å møtes (såvidt). Dessuten

har jeg det veldig fint akkurat nå, er egentlig veldig fornøyd

med min egen livssituasjon, og vet ikke hva som kunne gjort

det bedre, (sånn sett bort i fra en litt tjukkere lommebok)

noe som tilsier at jeg har det egentlig veldig bra!

(Egentlig misunner jeg de på min egen alder som bor hjemme.

Men bare bittelitt. Det er luksus å få servert middag,og, ikke

minst, slippe å betale for den selv. Også savner jeg det at

klærne på mystisk vis kom seg fra skittentøyskurven til

rommet, rene og pene og ferdig bretta, uten at jeg fikk noen

forklaring på hvordan. Nå tar akkurat det der mye lenger tid.

Tulla. Jeg sier bare at SETT PRIS PÅ DET, GODDAMNIT)

Så ja. Hva skal jeg bruke min nye frihet på?

1. Jeg skal kjøre opp! Og det er heldigvis ikke så veldig lenge

til heller. Det skal bli fantastisk fint og bli ferdig med det styret.

For et pengesluk.

2. Jeg skal sette meg inn i de forskjellige bankene, og eventuelt

skifte om jeg finner en som passer meg bedre. Det er jo ingen som

sier at jeg MÅ ha den banken jeg har nå.

3. ... også skal jeg bestille meg nytt bankkort!

4. Jeg skal sette meg (mer) inn i politikk, og gjøre min borgerplikt

å stemme ved neste valg. Ta meg på ordet, og kjeft på meg om jeg

ikke gjør det. Da har jeg liksom ingen rett til å klage heller, ikke sant.

5. Jeg skal spankulere inn på vinmonopolet og kjøpe min egen vin.

(Denne kan krysses av lista før helga)

6. JEG SKAL FEIRE! Så det så!

Så gjenstår det bare å gratulere meg selv

med dagen, og GLEDE MEG til helga!

Kveldens nyheter...

En pasient på lungeavdelingen ved Ahus sykehus var nær døden tidligere i uka. Han lå på korridoren, fordi det ikke var plass til ham inne på et rom, og i korridoren var det ikke plass

til det medisinske utstyret han trengte.

I Alvdal i Hedmark er to kvinner og tre menn tiltalt for grove overgrep mot barn under 14 år.

Ikke bare mot barn, men mot sine egne barn/nabobarn. De to hovedtiltalte i saken er erklært

pedofile av rettspsykiatere. Barna i saken skal ha blitt holdt fast når de prøvde å komme seg

løs under overgrepene. Foreldrene skal ha stengt døra. Foreldrene skal selv ha filmet å tatt bilder av barna under overgrepene. Overgrepene skal også ha skjedd mens foreldrene hadde fest, og var påvirket av rusmidler som alkohol og hasj. .... Syke, syke verden.

I Brasil pågår akkurat nå en jordskred- og flomkatastrofe som krever flere og flere ofre. Det siste døgnet har dødstallet steget fra noen titalls til nærmere 400, og det ventes ikke å ende der.

25 år gamle Marie Amelie kan nå risikere å bli sendt ut fra Norge. Hun ga ut boka "Ulovlig norsk" i høst, der hun forteller om sitt liv og om det å være papirløs flyktning uten lovlig oppholdstillatelse i Norge. Etter bokutgivelsen søkte hun om å få saken sin behandlet på nytt, men på onsdag ble den avslått og hun ble arrestert samme kveld.

Hun har gjennomført både norsk skole og tatt bachelor- og mastergrad ved universitet. Hva har hun i Russland om hun blir sendt ut av landet? Hun snakker norsk, har norske venner og norsk kjæreste, og hun har ingen tilknytning til hjemlandet bortsett fra at hun snakker språket. Dessuten ble hun tatt med til Norge av foreldrene, og er ikke selv skyld i at hun har vært her ulovlig..

Dette er sakene som figurerer nyhetsbildet akkurat NÅ. Er det rart man blir matt?

For en syk, syk verden vi lever i....

Markedsføring opp og ned i mente

Sitter i skrivende stund på skolen og har Mediekommunikasjon. Har fått i oppgave å leke PFU (Pressens faglige utvalg), og komme med en dom i en innklaget pressesak. For tiden driver vi med temaer som ytringsfrihet, journalistikk, lover og regler for god presseskikk, og markedsføringsloven.

Og akkurat dette har jo blåst opp til storm innad bloggverden. Flere toppbloggere blir hengt ut p.g.a. brudd på markedsføringsloven. Også er det jo sånn at om det blir snakket høyt om én blogger, begynner ballen å rulle. Jeg leser flere store blogger daglig, og dette temaet har virkelig vært i vinden den siste tiden.

Saken er at flere av disse bloggerne har jo bloggen som jobb, altså eneste inntekt. Og de tjener gode penger på den. De tjener penger på samarbeidspartnere, annonsører, og så videre. De blir sponset av en masse bedrifter, eksempelvis nettbutikker. Nettbutikkene betaler dem altså for omtale av produktene deres, enkelt og greit. (Bloggerne selv har skrevet at meningene deres ikke er til salgs likevel – noe som forhåpentligvis stemmer. Har du mange tusen sidevisninger daglig, har du STOR påvirkningskraft for publikumet ditt. Egentlig tjener de penger på folks tillit, noe som tilsier at de bør snakke sant…)

Det de får kjeft for nå, er at de ikke opplyser i innleggene sine om at produktene i innleggene deres er sponset. Mottar du gratis ting eller penger for å ”anmelde” produkter, skal det opplyses, derfor bryter bloggerne markedsføringsloven.

Også florerer det av innlegg som ”buhu, vi må få mer informasjon om hva som er lov og hva som ikke er lov”, ”var ikke klar over at jeg skulle opplyse om dette”, ”visste ikke at dette går i mot loven, og så videre”. ...Hm!

Jeg tenker nå at; når en har klart å gjøre bloggen sin om til et enmannsforetak, bør en kanskje være klar over hvilke retningslinjer en skal forholde deg til?

Oi, så saklig vi var nå da. Skriver egentlig dette innlegget å kunne bruke det om vi eventuelt får spørsmål om å vise til aktuelle saker innefor temaet vi driver med for tiden. For en ekstra stjerne i margen liksom. Haha. :-)

Tilbakeblikk

Siden jeg allerede var så godt igang (og siden jeg likevel ikke

sover), tenkte jeg at jeg likeså godt kunne poste enda et

innlegg. Bildene under her er tatt fra turen til Tromsdalstinden.

I begynnelsen av august (på en obligatorisk skoletur) heiv jeg

og Helene oss på den valgfrie turen opp til Tind. Og så glad

jeg er for det nå! Det var tungt, bratt og hardt - men det

er veldig, veldig fint å ha vært der.

Terrenget er vanskelig. Enten går det opp, eller så går det

ned. Det er aldri flatt i det hele tatt. Det er mindre bratt

noen steder, men aldri helt flatt. Tungt!

Helene og Zarek. På vei opp, første

"få-igjen-pusten-og-spise-litt-pause"

Utsikt over både Tromsøya og Tromsdalen

.. Og fint vær hadde vi!

Prøvde å dokumentere hvor bratt det faktisk var,

men det ser ikke i nærheten like ille ut på bildet.

TOPPEN! Helene foran varden.

Rimelig fornøyd der ja. Åå, så slitne vi var!

Varden

Her er vi på vei ned igjen. Den veggen der ser ikke så bratt ut

på bildet, men den går rett opp. Og der må en nesten klatre.

Og opp der må du om du skal til toppen. TUNGT.

Også var vi nede igjen, og klarte ikke heelt å tro

at vi hadde vært helt der oppe.

Lørdagskveld i stua

Dette:

+

+

+

+

+

+

+

+

+

= voilá! Oppskriften på en perfekt lørdagskveld ♥

Nå står "The Twilight Saga - Eclipse" på planen, og enda

mer kos, selvfølgelig. Ha en fin lørdagskveld!